Staslin – 100 tonner fra bås til løsdrift
Da Staslin fikk sin siste kalv- var løsdriftsdrømmen realisert.
Foto: Privat
På et gårdsbesøk hos Nysæter kjøtt og melk i Snertingdal møtte jeg på jobb som avlsrådgiver både en solid besetning og ei helt spesiell ku. I et nytt løsdriftsfjøs med 38 båsplasser legges det ned et bevisst arbeid i avl og produksjon. Samtidig er det enkeltindivider som setter spor – slik som kua Staslin, som har passert 100 tonn melk i livstidsproduksjon.
Staslin ble født 6. september 2013 og kom til gården i 2015. Hun fikk sin første kalv i november samme år, og har siden hatt en lang og produktiv karriere. I løpet av livet har hun fått ti kalver, seks kviger og fire okser. Fire av døtrene hennes er fortsatt i produksjon i dag.
Ei tid for alt
Livstidsproduksjonen endte på imponerende 110 228 kg melk (120 728 kg EKM). Men det er ikke bare produksjonstallene som gjør at Staslin har satt spor. Hun beskrives som rolig, klok og med et særdeles godt lynne – en type ku som er enkel å jobbe med i hverdagen. Hun hadde en naturlig lederrolle i flokken, og har vært en klar favoritt for Marianne og Bjørn Sveum gjennom mange år.
Med far 10704 Tranmæl 2 og morfar 10176 Surnflødt har hun også et genetisk opphav som passer godt inn i en norsk avlsstrategi med fokus på funksjonelle egenskaper.
På bruket er det tydelige prioriteringer i avlsarbeidet. Det legges særlig vekt på ytelse, jur og jurhelse, lynne, bein og holdbarhet, samt størrelse. Dette er egenskaper som henger tett sammen med både produksjon og arbeidsflyt i fjøset. Målet er kyr som produserer godt over tid, og som samtidig fungerer praktisk i hverdagen.
Ytelse blir viktigere
Det vurderes å krysse inn noe Holstein for å løfte ytelsen ytterligere, men dette gjøres kontrollert og i liten skala. Besetningen benytter Geno sine verktøy aktivt, og GS-merker tas nå i bruk for å styrke grunnlaget for seleksjon og mer presise valg framover. Samtidig ønsker produsenten å utvikle kjøttproduksjonen som et supplement til melka. Strategien er å prøve seg litt fram med ulike kjøttferaser, også inkludert noe tyngre raser, for å skaffe erfaring og finne løsninger som passer besetningen. Økt bruk av kjønnsseparert sæd er også aktuelt, slik at man får bedre kontroll på rekrutteringen og kan utnytte flere dyr til kjøttproduksjon. Det legges opp til jevnlig oppfølging av avlsplanen og aktive valg underveis –, og planen justeres i takt med utviklingen.
Historien om Staslin viser hva som er mulig når man lykkes med kombinasjonen av genetikk, drift og daglig stell. Ei ku som lever lenge, produserer jevnt og samtidig har gode bruksegenskaper, er selve fundamentet i en bærekraftig melkeproduksjon.
Samtidig er det tydelig at resultatene ikke kommer av seg selv. Bevisste valg i avlsarbeidet, vilje til å prøve nye løsninger og jevn oppfølging er avgjørende. Det er nettopp denne kombinasjonen av enkeltindivid og systematisk arbeid som gjør besøket hos Nysæter kjøtt og melk til et godt eksempel på moderne storfeproduksjon – der både kua og strategien teller.